



Kjønn i den estetiske hendelsen
Relasjonen mellom form og ideologi i det estetiske er ytterst kompleks og vanskelig å gripe. Med interesse for ideologiske, f. eks. kjønnede og/eller feministiske, aspekter i kunst, synes det lett å møte estetiske verk med på forhånd klare ideologiske fortolkningsrammer, med den fare dette innebærer for å undervurdere – og undergrave - formens betydning. I motsatt ende av skalaen vil enkelte fortsatt hevde at kunst er form som eksisterer og skal forstås uavhengig av ideologi.
Mikhail Bakhtin beskriver i sitt tidlige estetisk-filosofiske essay ”The Problem of Content, Material and Form in Verbal Art” (ca. 1924) et estetisk objekt hvor det etiske, det epistemologiske og det estetiske er uløselig sammenvevde, likeverdige og uunnværlige elementer i en estetisk hendelse som inntreffer mellom kunstneren og iakttageren/leseren. Med eksempler fra Sara Stridbergs Drömfakulteten (2005) vil jeg argumentere for relevansen av å bruke Bakhtins begreper for å si noe kvalifisert om kjønn i den estetiske hendelsen.
- which is largely where I'll go, although probably including other examples than just Sara Stridsberg.